Saturday, August 29, 2009

Happy Birthday, Michael Jackson!

Tidligere har jeg lovt at det skal komme et eget innlegg om Michael Jackson. Jeg holder alltid det jeg lover, så hvis du er drittlei av å høre om denne mannen, så kan du egentlig slutte å lese nå.
Hvis vi hadde vært heldige nok til å  fortsatt ha ham i live, så ville vi ha lest om ham hele tiden i disse tider.Av helt andre grunner enn det vi gjør i dag.Han ville ha vært i gang med den store comback-turneen sin, og pressen ville ha rullet seg rundt i at han ser ut som en freak, ikke har den fysiske formen man forventer og at den store pophelten er i ferd med å ødelegge sitt rykte som pophelt. Tror jeg da. Mannen var i dårlig forfatning, og de eneste grunnene for dette stuntet av et comeback er folk som vil ha penger, og kanskje han som ønsker å få tilbake følelsen av hvordan det er å være verdens beste.

Hva betydde Michael Jackson for meg? Det tror jeg aldri at jeg tenkte over mens han var i live. Men jeg husker veldig godt den morgenen jeg stod på Carl Berner og ser på forsiden av landets aviser. Jeg er så trøtt at hjernen ikke fungerer i det hele tatt. Jeg ser på forsidene, jeg ser ansiktet til Michael Jackson og lurer på hvorfor han er overalt. Så ser jeg at det står 1958-2009. Hæ? Er Michael Jackson død?. Så kommer bussen, og det eneste riktige å gjøre er å få på iPoden og Thriller-skiva. Hele veien på vei til jobben har jeg en gedigen klump i halsen, og kan notere meg at denne brå bortgangen er litt mer enn jeg har lyst til å tro på. Tydeligvis har det preget kollegaene mine også, for Michael Jackson er det eneste vi snakker om hele dagen. Det er akkurat som om verden har stoppet opp og viser varseltrekanten.

Samme dag kan man også lese nyheten om at Farah Fawcett har tapt kampen mot kreft, og at hun rakk å gifte seg rett før det skjedde. En kompis av meg, Truls, har følgende status på msn:" R.I.P Farah Fawcett, good riddance Michael Jackson". Da måtte jeg jo spørre om han hadde hatt hjerneblødning eller var tilbakestående, og han svarer "jeg liker ikke Michael Jackson. Han hadde toppen to bra låter". Jeg tror faktisk det kortsluttet litt i hjernen min akkurat da. Jeg var kjempesinna på Truls i over en uke. Jeg nektet å prate med ham når jeg møtte ham på byen. Tror kanskje det eneste jeg sa "du er dust". Gudskjelov er vi gode venner, så mitt irrasjonelle sinne er tilgitt. Håper jeg.

Michael Jackson betydde noe for meg. Jeg har vokst opp med musikken hans. Jeg er vokst opp med at han er kongen av pop. Jeg har vokst opp med brilliante musikkvideoer og album, rare intervjuer og bilder av en svart mann som ligner mer og mer på Diana Ross. Han er et viktig medlem av minnebanken min. Jeg tror jeg har hørt på Michael Jackson en eller annen gang i veldig mange situasjoner. Michael Jackson og Madonna er gallionsfigurene for mitt forhold til popkulturen.

Jeg unnet Michael Jackson å få en oppreisning etter pedofili-anklagene og media sin behandling av ham. Ja, han var eksentrisk, men ikke i stand til å gjøre noen noe vondt. Han var en mann som ikke likte det han så i speilet.Han var den første sorte artisten som ble spilt på MTV. Han er en mann som har vært en legende siden han var fem år gammel, og vil være det i veldig mange generasjoner fremover.Han betyr noe.

Michael ville ha blitt 51 år gammel i dag. Gratulerer med dagen!

I'm Starting With The Man In
The Mirror
I'm Asking Him To Change
His Ways
And No Message Could Have
Been Any Clearer
If You Wanna Make The World
A Better Place
Take A Look At Yourself, And
Then Make A Change

4 comments:

Anniken said...

Jeg våknet den dagen og Espen sa "Michael Jackson er død."
"OK, skal du på badet?" sa jeg.

Det tok en times tid til jeg kom på jobb før jeg egentlig skjønte greia.

Gratulerer med dagen! Så håper jeg bare vi slipper alle konspirasjonsteoriene, men det gjør vi neppe. Han bor nok sammen med Elvis på en paradisøy. :)

ida said...

Gratulerer med dagen, MJ!

Konspirasjonsteoriene slipper vi nok ikke unna, nei. Det er nok for tungt for folk å forholde seg til at deres store helt er død.

Pedofilianklagene synes jeg det er vanskelig å si noe om. Bare guttene og MJ vet hva som er sant og uansett hva som skjedde er jo musikken genialt bra.

På samme måte som man feirer Hamsuns litteratur, må man kan kunne feire MJs musikk uten at eventuelle flaws i livet utenfor kunsten nødvendigvis skal påvirke.

Og Truls: *dask*

Frk. Svare said...

Godt du trekker inn Hamsun her. Et veldig viktig poeng. Hei Israel, vi feirer ikke at han hadde et godt øye til nazismen. Vi feirer at han var en god forfatter.

Jeg har aldri trodd på pedofili-beskyldningene. Jeg synes det har mer sett ut som grådige folk som prøver å få tak i penger, men dog er det helt riktig at det bare er MJ og guttene som vet hva som er sannheten

MJ og Elvis var jo i familie en stund også, så de er sikkert på den hemmelige resorten på den hemmelige øya i den hemmelige verdensdelen ingen vet om sånn ca. Kanskje det er der han duden fra Manic Street Preachers er også.

C said...

Jeg tror duden fra Manics henger med Ian Curtis et eller annet sted, og sannsynligvis ikke sammen med Elvis og MJ. Godt innlegg, det provoserte meg også voldsomt hvordan mange virket som om de godtet seg i hans bortgang med bakgrunn i at de ikke likte musikken hans. Et liv er et liv er et liv, uansett, og uansett om man var fan eller ikke kan man ikke se bort ifra det voldsomme impactet musikken hans hadde på industrien.

Den dagen han døde tror jeg at jeg skjønte litt mer av hvorfor vår foreldregenerasjon ble så satt ut da John Lennon døde. Jeg lurer på hva slags idoler den yngre generasjonen kommer til å sørge over.