Forrige blogpost het "lack of inspiration", og mye kan tyde på at jeg har vært utrolig lite inspirert denne sommeren. Blogging har kommet i siste rekke, men nå er det sensommer og jeg føler at det kanskje kan være mulighet for at det hele kan ta seg litt opp.
Sommeren har gått med til ny jobb og festivalhenging. Første festival var Arvikafestivalen, hvor det må sies at det eneste som virkelig var flott er IAMX. Chris Corner har fortryllet meg igjen, mildt sagt. For de som ikke har The Alternativ i samlingen, bør få ut fingeren. Ellers bestod festivalen av loking på favorittbalkongen og generell tullprat, og for min del fordypning i Jo Nesbø sine bøker om etterforsker Harry Hole. Jeg er hekta.
Den andre festivalen er Øya, hvilket skal sies jeg bare besøkte èn dag. Men hvilken dag! Få ting gjør meg så lykkelig som å se TOOL herje musikalsk på en scene. Etter konserten bar det strake veien til Maiden, hvor Tom spilte Tool og Perfect Circle i mange timer, til alles store begeistring. Monica kunne fortelle at mennesker hun har møtt på sin festivalvei, hvor musikk og idolisering av diverse artister har vært tema, hevder at mennesker som er fan av Tool later til å ha et nærmest religiøst forhold til bandet. Det er akkurat som om alle er med i en stor sekt. Det kan godt tenkes at de har rett, og jeg skjemmes isåfall ikke over å være medlem. Tool er en maskin, og Maynard Gud.
We barely remember who or what came before this precious moment,
We are choosing to be here right now. Hold on, stay inside
This holy reality, this holy experience.
Choosing to be here in
This body. This body holding me. Be my reminder here that I am not alone in
This body, this body holding me, feeling eternal
All this pain is an illusion.
