Tanker om jul.kåmm!

This is a city of the dead and dying
this is a city of the tired and trying.
You will die before your parents
you will inherit nothing
you will die before your parents.
Prepare.

There`s a war outside the door
but you fasten hungry eyes to the television
to watch how others starve
the long skeletons that sulk avenues of mist and filth.

(Nicole Blackman-Helicopters)


JUL!

Jeg har ikke vært glad i julen siden jeg var barn. På daværende tidspunkt var min eneste tanke "når skal vi åpne gavene? Når skal vi åpne gavene?" Det kan tenkes jeg lånte bort en tanke til marsipangrisen som var premien for å finne mandelen i grøten også.Til min store overraskelse og gledeshyl havnet mandelen alltid i min grøt. Jeg gjennomskuet ikke at den var lagt der med vilje,selv om jeg var enebarn. Det var en fin tid.
I tenårene fikk jeg et litt mer anstrengt forhold til julen. Vi feiret alltid sammen med besteforeldre, tante og hennes mann, samt min biologiske mor og den som var kjæresten hennes i julehøytiden. De som kjenner meg vet at jeg er oppvokst hos besteforeldrene mine, og at biologisk mor ikke står høyest i kurs. Men det er en helt annen historie. Uansett, jeg syntes disse juletilstelningene var en eneste stor lidelse. Jeg hadde mer lyst til å henge med kompisene mine eller sitte for meg selv med cd`ene mine, enn å leke happy family, og høre på fyllepratinga til biologisk mor.
Dette var definitivt en slitsom tid.
Så ble jeg "voksen" og flyttet fra toten og inn til "urbane" Oslo. Oslo er dog ikke en verdensmetropol, men byen er absolutt et steg opp på stigen når det kommer til urbanitet. Bor man i byen så må man ha penger, og disse skaffet jeg ved å jobbe i H&M. Etter syv år på kjøpesenter, så kan man si at mine tanker om jul gikk fra å være "dette er slitsomt" til "jul bringer faen meg frem det aller verste i folk". Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært vitne til at hysteriske folk står og krangler om hvem som skal få kjøpe den siste pysjamasen. Noen ganger har det til og med skjedd at plagg har blitt revet i stykker i kampens hete. Akkurat i det dette skjer er det jo litt moro å være tilskuer, men når man tenker litt over det er det ikke noe annet enn trist. Folk på julegavehandling er en helt egen rase, og de bringer absolutt ingenting godt til denne verden. Bortsett fra klingende kassaapparater og grønne tall i regnskapet. For noen er jo det fint,men likevel.

Julen skal i utgangspunktet handle om familie, medmenneskelighet og kjærlighet. Jeg synes det er litt rart å dedikere et par dager i året hvor disse verdiene skal stå i fokus. Dette er noe vi bør tenke på hver eneste dag. Og det er vel ikke direkte vågalt å påstå at disse verdiene må vike for et helt annet fenomen kalt kjøpekraft. Det blir ikke jul før man har satt seg i gjeld, og kjøpt en hel del ting bare for å ha noe å gi bort. Og det aller merkeligste er at vi får anledning til å gjøre opp for den egoistiske oppførselen vi har fremvist hele året. Jeg tør vedde ganske mye på at timelønnen til våre vanskeligstilte med et pappkrus i hånden går betraktelig opp i disse tider. Jeg unner dem det, jeg synes bare at tankegangen til oss som har det en anelse bedre er motbydelig og blasert. Vi tror at vi kan kjøpe oss god samvittighet, og kanskje vi kan det, men det gjør oss ikke til bedre mennesker. Snarere tvert i mot. Konklusjonen min er "people equals shit", og den oppfatningen har jeg hatt noen år. Noen ganger skammer jeg meg over å være menneske, rett og slett.

Og sist men ikke minst; jeg føler med alle som jobber på Platekompaniet på Oslo City. Dere har definitvt hatt en fæl dag på jobb.
Jeg er gudskjelov ferdig med julegavehandlingen for i år.
Jeg puster lettet ut.

Kjønnstest?Sorry, you failed!

I disse eksamenstider har man vel titt og ofte fundert over om ens prestasjoner er gode nok til å få en fin bokstav på vitnemålet. Andre ganger kan man lure på om man presterer på alle andre plan her i livet. For de aller fleste av oss, så finnes det iallefall èn test som vi ikke behøver å bekymre oss nevneverdig over. Er jeg mann eller kvinne? De fleste av oss vet svaret på dette. Noen er kanskje litt i tvil om de er rett kjønn, men likevel. Saken kan uansett komme i et helt nytt lys hvis du er friidrettsutøver. Og spesielt hvis du løper over gjennomsnittet kjapt på 800 meter, og noen legger inn enn protest. Det spiller heller ingen rolle om du har tatt en kjønnstest tidligere og bestått. Hurra, du er det kjønnet du utgir deg for å være.Flaks for deg at du ikke er noe annet enn det du i utgangspunktet trodde.



For det første så lurer jeg på hvordan dette testes. Hvilke kriterier må oppfylles for å være enten mann eller kvinne? Svaret virker jo åpenbart, men etter å ha lest artikkelen om den indiske Santhi Soundarajan er jeg slettes ikke sikker lenger. Altså, denne kvinnen _har_ bestått en tidligere kjønnstest.Senest for ett år siden. Hva har skjedd i mellomtiden? Har hun gått hen og skaffet penis? Er det mulig å ta kjønnskifteoperasjon for deretter være i så god form at man vinner sølv i Asia-mesterskapet? Er dette et tilfelle av ett stykk forvirret kvinne som helst vil være mann, men som er så oppsatt på å vinne at hun er kvinne på friidrettsbanen og mann når hun kryper sammen i sofakroken? Eller kan dette rett og slett være så enkelt som at noen har tastet litt feil på et tastatur?
Etter å ha fulgt håndball-EM i to uker, så er jeg jo smertelig klar over at kvinnelige idrettsutøvere kan være litt mer maskuline enn oss med dårligere lungekapasitet. Hvis kjønnstest er noe som skal gjennomføres etter at noen har tatt en sølvmedalje, så er det iallefall noen av de russiske håndballjentene som kanskje har litt å frykte.Egentlig burde man jo teste de aller fleste av håndball-jentene. Det er slettes ikke sikkert at de er det kjønnet de har oppgitt.

Eksamensangst!

I forrige innlegg påstår jeg at det er fint at jeg har begynt på ny utdannelse. Her sitter jeg da, med høyt blodtrykk og indikasjoner på angstanfall. Eksamen er i morgen og hodet mitt er en eneste stor grøt. Når jeg lukker øynene ser jeg tags som flyr forbi dem i vilt firsprang, men jeg har ingen anelse om hvor de egentlig hører hjemme. Dette lukter konting på lang,lang vei.
Dette var definitivt ikke et smart trekk, frøken Svare.

Oppsummering av året 2006!

Nå har vi kommet så langt ut i desember at jeg føler det er på tide med en oppsummering av året som har gått. Jeg regner med at de helt store opplevelsene ikke kommer de to neste ukene. For min del handler de om eksamen, juleshopping og julefeiring på Hønefoss. Det finnes ikke en eneste konsertbillett i nattbordskuffen, jeg rekker ikke lese noen nye bøker, og mest sannsynlig er det vel ingen av juleutgivelsene i cd-format som i det hele tatt kommer til å nå mine ører.

Vi tar det på den gode gamle listemetoden.

Beste skiver
102 Days-120 Days
Placebo-Meds
Tool-10 000 Days
Isis- In the Absence of truth
Peeping Tom- Peeping Tom
Snoop Doog- The Blue Carpet Treatment
Justin Timberlake- Futuresex/Lovesounds
Mesh-We Collide
Deftones-Saturday Night Wrist

Beste bøker som er lest i år, ikke nødvendigvis gitt ut i 2006.
Haruki Murakami- Norwegian Wood
Erlend Loe-Volvo Lastvagnar
Brett Easton Ellis-Lunar Park
Milan Kundera- The unbearable lightness of being
Jeff Apter- The story of The Cure-Never Enough
Neil Gaiman-Stardust
Jan Guillou- Tyvenes marked

Beste konserter i 2006.
Tool-Gothenburg Metal Festival
Mesh-Arvikafestivalen
Depeche Mode-Oslo Spektrum
Seigmen-Rockefeller
Editors-John Dee
Monomen- ElektroStat
Combichrist-ElektroStat
Nitzer Ebb- Arvikafestivalen
Arch Enemy-Arvikafestivalen
Morrissey-Øyafestivalen
Band of Horses-Øyafestivalen
Zensor-Club Maiden
Motorhead- Gothenburg Metal Festival



På det personlige plan må jeg jo si at det var en riktig genistrek å si opp jobben på H&M. Etter syv år var begeret fullt, og det var en sann fryd å gå ut personaldøra en siste gang.
Det er ikke sikkert at det er så dumt at jeg har startet på en ny utdannelse heller. Riktignok er ikke javaprogrammering helt i min gate, men de andre fagene jeg har er veldig interessante.
Jeg vil også påpeke at Eli Hagen har gitt ut en bok hvor hun hetser norske politikere. Jeg tror at det er Kjell Magne som får mest pepper. Uansett hvor lavmål og dumt det er, så må jeg nesten gi henne litt kudos for akkurat det.

Og sist men ikke minst; jeg har verdens beste mann!

Alle jenter vil være prinsesser

Anastasia, eller kanskje best kjent som prinsessen av Jerusalem, har nå rotet seg bort i politiet. De aller fleste får jo litt panikk når politiet eller 60 Minutes banker på døren, men vår kjære Anastasia synes slettes ikke at det gjør noe å sitte i fengsel. Hun elsker og omgås mennesker, lære dem å kjenne, og sist men ikke minst; spre om seg med kjærlighet og hjelpe dem. Sånn rent bortsett fra at hun minner mer om en øst-europeisk prostituert fremfor en prinsesse fra Jerusalem, så har hun jo endel personlige egenskaper som burde være høyt verdsatt av menneskene generelt. Dette kan dog bare være en forkledning som denne taskenspilleren benytter seg av. Jeg har nemlig en teori om at hun egentlig er en bortkommet skuespiller. Hun er på vei til Rubicon-studioene for å ta over rollen som Anastasia i Hotel Cæsar. Nå har ikke jeg sett manuset til denne serien, men det kan tenkes at den nåværende Anastasia blir sendt ut av landet. Beskyldt for å ha giftet seg med Svein Krogstad kun for å få oppholdstillatelse.Hvorfor skulle man ellers gifte seg med Svein Krogstad?
Jeg ser for meg at den opprinnelige Anastasia blir borte i mange år, deretter dukker den nye Anastasia opp, og forvirringen blir komplett da hun viser seg å være fra Jerusalem og ikke Gdansk. Det lukter lykkepiller, brennevin og særdeles upassende språk på lang, lang vei. Og dette er altså en serie som sendes mens barna fortsatt sitter i sofakroken med øyne så store som tinntallerkener.

En annen forklaring kan være at Anastasia fra Jerusalem bare er nok et psykotisk kvinnfolk som plutselig har bestemt seg for å leve ut barndomsdrømmen sin, samtidig som hun får mulighet til å studere forskjellige land og innsider på fengselsceller. Hun er jo like glad uansett hvor hun her. Anastasia-princess of Jerusalem, better known as a happycamper.

Kan det ligge noe religiøst bak? Hun er tross alt fra Jerusalem. Det er riktig årstid i såfall.

Just my lucky day!

Mandager er for mange en forferdelig dag. Det er starten på en ny uke, det er lenge til lørdag og det er sånn ca tusen ting man skulle ha gjort før uken slutter. I min gjeng har vi en tradisjon om å starte uken med popquiz på Onkel Donald. Quizen omtales som "alle quizers Rolls Royce", og kanskje den er det, men jeg ser mer på den som et bevis på hvor utrolig lite jeg egentlig kan om musikk. Anyway, det er ikke mine manglende musikkunnskaper som skal være tema her, men min vinnerlykke som glimter til en gang hvert jubelår. Forrige mandag var jeg èn av to som svarte riktig på spotprice-spørsmålet, og kunne dra i land en dobbelt-cd med The Supremes. Denne premien føyer seg inn i en rekke på hele tre gevinster jeg har kunnet ta i mot i løpet av mine 29 år som deltaker i diverse kategorier. Første gang jeg vant noe var som loddkjøper i det lokale kakelotteriet utenfor Bøverbru Samvirkerlag. Jeg gikk stolt hjem med en hjemmelaget fyrstekake som min bestemor mente at hun kunne bake minst tusen ganger bedre. Jeg var 7 år gammel. Den neste gevinsten fikk jeg etter å ha vært ivrig lotto-spiller ett helt år. Hele 117 norske kroner kunne jeg ta ut på Bøverbru Postkontor. Tipper jeg hadde det moro den påfølgende lørdagen med en six-pack som jeg hadde tvunget Roger`n til å kjøpe til meg. Jeg var 15 år gammel. Og nå er jeg da altså 29 år gammel og kan smykke meg med en Supremes-cd. Man kan iallefall ikke si annet enn at verdien på premiene mine stiger med årene. Med mindre cd`n er kjøpt inn til innkjøpspris.
Jeg føler at jeg er på en rull. Snart skal jeg begynne å spille på hester.

Hvordan komme seg hjem med taxi en lørdagskveld!

Jeg har definitivt en hel hønsegård å plukke med taxiselskapene i Oslo. Etter en fabelaktig kveld på henholdsvis Garage og Maiden, vandret man gatelangs og fra taxikø til taxikø. Vanligvis pleier det jo å hjelpe å bli stående i èn kø, men det kommer litt an på hvor mye tålmodighet man har med både de andre i køen og taxisjafører. I går kveld opplevde vi gang på gang å bli avvist rett og slett fordi strekningen oslo sentrum-carl berner ikke var å foretrekke. Opptil flere sjafører sa rett og slett "jeg gidder ikke" når vi sa at vi skulle til Carl Berner. Dette gjelder både for de som kjører vanlig personbil-taxi og maxitaxi. Ved Stortinget fikk vi beskjeden om at vi måtte være syv stykker for å ta en maxitaxi. Greit, vi organiserte syv stykker som skulle samme retning, men plutselig ombestemte taxisjaføren seg. Han ville på en måte bare kjøre strekningen Oslo sentrum-Lillestrøm, eller ut til Bærum.
Det hender jo at jeg blir litt sur og stiller ekle spørsmål som f.eks. "er ikke jobben din å kjøre dit kundene vil, hvorfor står du ellers her og henger med Oslo Taxi-skiltet lysende på taket?." Når jeg får svaret "det er ikke din business", så blir jeg om mulig enda surere. Selvfølgelig er det min business! Men hvis det er sånn ting fungerer i servicebransjen, så kan ikke jeg si annet enn at jeg har vært en glimrende servicemedarbeider i min karriere på H&M. Jeg har kanskje til og med vært altfor grei.
Men etter gårsdagen skjønner jeg enda bedre at det blir fullt bråk i taxikøen. Folk blir rett og slett ganske sure etter den type behandling. Sjelden hjelper det lite med snørrunger som også skal kommentere alt. Spesielt snørrunger fra Bærum med rosa bandana som sier at vi bare kan slutte å bitche for det er ikke så langt å gå til Carl Berner. Jeg foreslo at hun tok med seg ræva si og begnte å gå til Bærum. Det var hun ikke interessert i for det ville ta minst 50 timer. Gudskjelov har jeg en kjæreste som kjenner meg såpass godt at han oppfattet at det ville være en grei ting å geleide meg vekk fra taxikøen før det bikka helt for meg.
Vi kom oss hjem etter sånn ca to timer. Jeg er ganske forbauset over at vi greide det uten at noen fikk et fly i panna.
Ellers må det påpekes at det var en fabelaktig kveld med masse kjentsfolk, øl og fet musikk.

Oslo Taxi-you need to shape up!

Hva synes jeg egentlig om festivallivet?

Da har vi endelig fått bekreftet hotellbestillingen til neste års Arvikafestival. Takk og herremin for at det ikke blir teltliv. Eller for å si det på en annen måte, jeg slipper å bryte en gledelig tradisjon på grunn av manglende hotellrom. Festivalcampen er like fristende som fiskeslo. Skrekkhistoriene er mange og udelikate, og jeg fortrekker å rulle meg rundt i en ordentlig seng, og ikke minst ta meg en dusj i varmt vann. Teltlivets uromantiske sjarm ble lagt på hylla i år 2000 etter at jeg drakk meg gjennom noen dager i Kristiansand. Jeg har riktignok prøvd ut campinglivet opptil flere ganger på festival, men det var da jeg var ung og careless. Jeg syntes liksom ikke at det var så farlig å komme hjem med dreads, ødelagte sko og fillete klær. Ikke syntes jeg at det var så farlig å gå glipp av Ministry, Slayer og Fear Factory på grunn av for høyt alkoholinntak heller.
Nå har jeg blitt "gammel" og nipper til vinen min mens jeg nikker anerkjennende når jeg hører en bra konsert.
Jada, jeg er også kjent som partyløven.

Shirley Manson skal bare vite at jeg har lidd for henne.

welcome to my downward spiral!

Da har jeg skaffet blogg også. Hva skal jeg fortelle om og hvordan?
Alt dette finner både jeg og eventuelle lesere ut av etterhvert.

Stay tuned!