Tanker om jul.kåmm!

This is a city of the dead and dying
this is a city of the tired and trying.
You will die before your parents
you will inherit nothing
you will die before your parents.
Prepare.

There`s a war outside the door
but you fasten hungry eyes to the television
to watch how others starve
the long skeletons that sulk avenues of mist and filth.

(Nicole Blackman-Helicopters)


JUL!

Jeg har ikke vært glad i julen siden jeg var barn. På daværende tidspunkt var min eneste tanke "når skal vi åpne gavene? Når skal vi åpne gavene?" Det kan tenkes jeg lånte bort en tanke til marsipangrisen som var premien for å finne mandelen i grøten også.Til min store overraskelse og gledeshyl havnet mandelen alltid i min grøt. Jeg gjennomskuet ikke at den var lagt der med vilje,selv om jeg var enebarn. Det var en fin tid.
I tenårene fikk jeg et litt mer anstrengt forhold til julen. Vi feiret alltid sammen med besteforeldre, tante og hennes mann, samt min biologiske mor og den som var kjæresten hennes i julehøytiden. De som kjenner meg vet at jeg er oppvokst hos besteforeldrene mine, og at biologisk mor ikke står høyest i kurs. Men det er en helt annen historie. Uansett, jeg syntes disse juletilstelningene var en eneste stor lidelse. Jeg hadde mer lyst til å henge med kompisene mine eller sitte for meg selv med cd`ene mine, enn å leke happy family, og høre på fyllepratinga til biologisk mor.
Dette var definitivt en slitsom tid.
Så ble jeg "voksen" og flyttet fra toten og inn til "urbane" Oslo. Oslo er dog ikke en verdensmetropol, men byen er absolutt et steg opp på stigen når det kommer til urbanitet. Bor man i byen så må man ha penger, og disse skaffet jeg ved å jobbe i H&M. Etter syv år på kjøpesenter, så kan man si at mine tanker om jul gikk fra å være "dette er slitsomt" til "jul bringer faen meg frem det aller verste i folk". Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært vitne til at hysteriske folk står og krangler om hvem som skal få kjøpe den siste pysjamasen. Noen ganger har det til og med skjedd at plagg har blitt revet i stykker i kampens hete. Akkurat i det dette skjer er det jo litt moro å være tilskuer, men når man tenker litt over det er det ikke noe annet enn trist. Folk på julegavehandling er en helt egen rase, og de bringer absolutt ingenting godt til denne verden. Bortsett fra klingende kassaapparater og grønne tall i regnskapet. For noen er jo det fint,men likevel.

Julen skal i utgangspunktet handle om familie, medmenneskelighet og kjærlighet. Jeg synes det er litt rart å dedikere et par dager i året hvor disse verdiene skal stå i fokus. Dette er noe vi bør tenke på hver eneste dag. Og det er vel ikke direkte vågalt å påstå at disse verdiene må vike for et helt annet fenomen kalt kjøpekraft. Det blir ikke jul før man har satt seg i gjeld, og kjøpt en hel del ting bare for å ha noe å gi bort. Og det aller merkeligste er at vi får anledning til å gjøre opp for den egoistiske oppførselen vi har fremvist hele året. Jeg tør vedde ganske mye på at timelønnen til våre vanskeligstilte med et pappkrus i hånden går betraktelig opp i disse tider. Jeg unner dem det, jeg synes bare at tankegangen til oss som har det en anelse bedre er motbydelig og blasert. Vi tror at vi kan kjøpe oss god samvittighet, og kanskje vi kan det, men det gjør oss ikke til bedre mennesker. Snarere tvert i mot. Konklusjonen min er "people equals shit", og den oppfatningen har jeg hatt noen år. Noen ganger skammer jeg meg over å være menneske, rett og slett.

Og sist men ikke minst; jeg føler med alle som jobber på Platekompaniet på Oslo City. Dere har definitvt hatt en fæl dag på jobb.
Jeg er gudskjelov ferdig med julegavehandlingen for i år.
Jeg puster lettet ut.