Jeg sitter i forelesning og kjeder meg straks ihjel. Faget på agendaen er "Designprosjekt i kreative utviklingsmetoder", og det høres i utgangspunktet ut som noe ålreit. Jeg har ingen intensjon om å gå nærmere inn på hva dette dreier seg om, men vi kan vel bare si at jeg håper at selve prosjektet blir litt mer spennnede enn det som foregår her nå.
Og selvsagt har vi tjatmonser i klassen som skal spørre om absolutt alt. Ergo er det heller ingen progresjon her. Jeg har lyst til å brekke armen på langs.
Dette minner meg også litt om mine glade dager på BI. Vi var velsignet med en småbarnsmor som så det som sin største oppgave å kverrulere med foreleser i markedsføringsledelse. Hennes akilleshel var butikker som på pur faen (kan vi vel si) plasserer sjokolade og andre godterier i kassaområder, og gjerne i øyehøyde til småttisene som sitter i vogn. Hver forelesningstime gjorde hun dette til tema, og vi 200 andre måtte sitte å høre på hennes fortvilelse over barnegråt i butikken. Det hele toppet seg like før jul da alt godteri fikk fine nisser og engler på innpakningspapiret. Jeg tror blodtrykket hennes aldri vil bli det samme igjen.
Og nå har jeg blogget om en dame jeg nesten ikke husker.
I`m really bored beyond belief.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
10 comments:
Hehe, det høres ikke ut som om du helt hadde dagen i dag. Jeg har akkurat kommet hjem etter tolv timers arbeidsdag og føler at pupillene mine er i ferd med å anta firkantform. Heldigvis er januar straks over...
Jeg ser at Catcher in the rye har kommet med på lista di. UFF, sier jeg bare. I andre klasse på videregående skulle vi lese hver vår bok i engelskfaget, og jeg valgte å lese Ancient Evenings av Norman Mailer. Dette er en _tykk_ bok, og jeg brukte ganske lang tid på å pløye meg gjennom den (var tross alt opptatt med å ikke gjøre leksene i andre fag), men da jeg hadde skrevet ferdig en bokanmeldelse jeg var meget fornøyd med kunne læreren melde at hun ikke hadde orket å lese den fordi den var så tung, så jeg fikk værsågod og anmelde Catcher in the rye akkurat som de fleste andre. Møkkadame. Møkkabok. (Egentlig var den vel helt grei, men intenst hat er ikke nødvendigvis et godt utgangspunkt for å trykke en bok til hjertet...)
Tolv timers arbeidsdag faktisk. Flaks at du liker jobben din :D
Jeg synes Catcher in the Rye er meget underholdende. Hovedpersonen er akkurat passe lei og sentimental hele veien.
Læreren din skulle hatt juling. Flaks at hun ikke tok fra deg all arbeidsglede og leseglede.
Hver gang vi skulle skrive bokanmeldelser så valgte jeg "Et Dukkehjem", og siden vi hadde ny norsklærer hvert år, så var jeg nærmest genierklært når jeg gikk ut av niendeklassen.
Those were the days!
Og nå sitter jeg på jobbenm og kjeder meg. Så da leser jeg selvsagt programmering. HAHAHHAAH. Neida. :(
Lærere kan mange ganger være noen ordentlig vattnisser. Da jeg gikk på barneskolen skulle vi ha obligatorisk svømming. Dette må ha vært 1. eller 2. klasse. Liten og puslet som jeg var (jada far har engang vært liten og radmager som Tommeliten, fager og blond som Gullhår) hadde jeg noe angst og skrekk for dette digre hullet medmasse vann i. Jeg var svært skeptisk og kunen vel heller tenke meg å løpe rundt i gymsalen med turnsokker og ball eller rokkering, men neida. Læreren mente at jeg måtte vær så god komme meg uti bassenget som alle andre og stå der og sippe som en drittunge. Så han tok tak i den venstre armen min, og med det som for meg føtes som et voldsomt overarmskast ala baseball, pælmet meg hodestups ut i vannet.
Trenger jeg å si at jeg ikke lærte meg å svømme før jeg var 11 år?
Når jeg ser på innlegget mitt over her så ser det jammen ut som at jeg ikke lærte norsk rettskrivning særlig godt heller.
Jeg var jo blond...
Kan du se og jobbe Vidar!
*smekk*
Det er kanskje en grunn til at læreryrket ikke er så godt betalt?
Jeg lærte ikke å svømme før jeg var 14. Men med i bassenget var jeg. Kastet opp i bussen på vei til bassenget også. Vi måtte tross alt sitte i bagasjerommet endel av oss. Ikke noe som å komme hjem med en sekk full av oppkast, og ingen svømmetak å skryte av. Det er tøft å vokse opp i Norge.
Jeg var tidlig ute med svømmingen, gikk til og med på sånn småbarnssvømming som jeg ikke husker stort av. Jeg tok dog ikke svømmeknappen før på ungdomsskolen, men det hang mer sammen med _ekstraordinært_ dårlig kondis...
Post a Comment